[1] Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge,
[2] han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!
[3] For han frir deg fra fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest.
[4] Med sine vingefjær dekker han deg, og under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.
[5] Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyr om dagen,
[6] for pest som går fram i mørket, for sott som ødelegger ved middagstid.
[7] Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd - til deg skal det ikke nå.
[8] Du skal bare se det med dine øyne, se hvordan de ugudelige får sin lønn.
[9] For du, Herre, er min tilflukt! Den Høyeste har du gjort til din bolig.
[10] Intet ondt skal ramme deg, og ingen plage skal komme nær til ditt telt.
[11] For han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg på alle dine veier.
[12] De skal bære deg på hendene, så du ikke skal støte din fot på noen stein.
[13] På løve og hoggorm skal du trå, du skal tråkke ned unge løver og slanger.
[14] For han henger fast ved meg, og jeg vil redde ham. Jeg vil sette ham trygt på et høyt sted, for han kjenner mitt navn.
[15] Han skal påkalle meg, og jeg vil svare ham. Jeg er med ham i nøden, jeg vil fri ham ut og ære ham.
[16] Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.