[1] Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets og din trofasthets skyld!
[2] Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nå deres Gud?
[3] Vår Gud er jo i himmelen. Han gjør alt det han vil.
[4] Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
[5] De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke.
[6] De har ører, men hører ikke. De har nese, men lukter ikke.
[7] Deres hender føler ikke, føttene deres går ikke, de har ingen røst i sin strupe.
[8] Som de selv er, slik blir også de som lager dem, hver den som setter sin lit til dem.
[9] Israel, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem.
[10] Arons hus, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem.
[11] Dere som frykter Herren, stol på Herren! Han er hjelp og skjold for dem.
[12] Herren kommer oss i hu og velsigner oss. Han velsigner Israels hus, han velsigner Arons hus.
[13] Han velsigner dem som frykter Herren, de små med de store.
[14] Må Herren la dere øke i tall, både dere og deres barn!
[15] Velsignet være dere av Herren, himmelens og jordens skaper!
[16] Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt til menneskenes barn.
[17] De døde priser ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet.
[18] Men vi skal love Herren fra nå av og til evig tid. Halleluja!