[1] En salme av David. Herre, jeg kaller på deg, skynd deg til meg! Vend øret til min røst når jeg roper til deg!
[2] La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn! La mine løftede hender gjelde som et aften-matoffer!
[3] Herre, sett vakt for min munn! Vokt mine leppers dør!
[4] La ikke mitt hjerte bli dratt til noe ondt, til å gjøre gudløs gjerning sammen med menn som gjør urett. La meg ikke ete av deres fine retter!
[5] La en rettferdig slå meg i kjærlighet og tukte meg! Det er som olje på hodet, la ikke mitt hode vegre seg! For ennå setter jeg min bønn imot deres onde gjerninger.
[6] Deres høvdinger skal bli styrtet ned fra klippen, de skal forstå at mine ord var gode.
[7] Som når en pløyer og velter opp jorden, slik ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.
[8] For til deg, Herre Herre, ser mine øyne. Til deg tar jeg min tilflukt. Utøs ikke min sjel!
[9] Bevar meg for fellen de har satt opp for meg, og for snarene til dem som gjør urett.
[10] La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går trygt forbi.