[1] Til sangmesteren. En salme av David.
[2] Herre, fri meg fra onde mennesker, vokt meg for voldsmenn,
[3] de som tenker ut ondt i hjertet, og hver dag samler seg til strid.
[4] De kvesser sin tunge som en slange, ormegift er under deres lepper. Sela.
[5] Bevar meg, Herre, for ugudeliges hender. Vokt meg for voldsmenn, som legger planer for å få mine føtter til fall!
[6] De overmodige har satt skjulte feller for meg, de har spent ut rep og lagt ut garn ved siden av veien, og satt snarer for meg. Sela.
[7] Jeg sier til Herren: Du er min Gud! Herre, vend øret til mine inderlige bønners røst!
[8] Herren, Israels Gud, er min frelses styrke, du dekker mitt hode på våpengnyets dag.
[9] Herre, gi ikke den ugudelige det han trakter etter, la ikke hans onde planer få fremgang! Da ville de opphøye seg. Sela.
[10] La disse som omgir meg, få over sitt eget hode den ulykke deres lepper volder.
[11] Glødende kull skal ristes ut over dem, han skal styrte dem i dype huler, så de ikke skal reise seg igjen.
[12] En bakvasker skal ikke bli stående i landet. Med slag på slag skal en jage den mannen som gjør ugudelig vold.
[13] Jeg vet at Herren gir den elendige rett, og fører saken for den fattige.
[14] Ja, de rettferdige skal prise ditt navn, de oppriktige skal bo for ditt åsyn.