[1] Til sangmesteren. En salme av David.
[2] Himlene forteller Guds ære, hvelvingen forkynner hans henders verk.
[3] Den ene dagen lar sin tale strømme fram til den andre, og den ene natten forkynner den andre sin kunnskap.
[4] Det er ikke tale, det lyder ingen ord, deres røst høres ikke.
[5] Men målesnoren deres er gått ut over hele jorden, deres ord til jorderikes ender. I dem har han reist et telt for solen.
[6] Den er lik en brudgom som kommer ut av sitt kammer, den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.
[7] Fra himmelens ende går den ut, og til dens ende gjør den sitt omløp. Ingen ting er skjult for dens hete.
[8] Herrens lov er fullkommen, den omvender sjelen. Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis.
[9] Herrens forskrifter er rette, de gleder hjertet. Herrens bud er rent, det opplyser øynene.
[10] Herrens frykt er ren, den varer til evig tid. Herrens lover er sanne, de er alle sammen rettferdige.
[11] De er mer dyrebare enn gull, fint gull i mengde. De er søtere enn honning, ja, honning som drypper fra vokskakene.
[12] Også din tjener blir påminnet ved dem. Den som holder dem, har stor lønn.
[13] Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Tilgi meg hver ubevisst synd!
[14] Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ikke herske over meg. Så blir jeg uklanderlig og uten skyld i store overtredelser.
[15] La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, du min klippe og min gjenløser!