[1] Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.
[2] På vidjene der hengte vi våre harper,
[3] for der krevde våre fangevoktere sanger av oss. De som plaget oss, krevde at vi skulle være glade: Syng for oss av Sions sanger!
[4] Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?
[5] Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme meg!
[6] Må min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer deg i hu, om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede!
[7] Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, de som sa: Riv ned! Riv ned, like til grunnen i den!
[8] Babels datter, du ødelagte! Salig er den som gir deg gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.
[9] Salig er den som griper og knuser dine spede barn mot klippen!