[1] En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv. Ditt hellige tempel har de gjort urent. De har gjort Jerusalem til grushauger.
[2] Likene av dine tjenere har de gitt til føde for himmelens fugler. Kjøttet av dine hellige har de gitt til villdyrene på jorden.
[3] De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og det var ingen som la dem i graven.
[4] Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.
[5] Hvor lenge, Herre? Vil du være vred for evig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?
[6] Øs din vrede ut over hedningene som ikke kjenner deg, og over de rikene som ikke påkaller ditt navn!
[7] For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
[8] Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snart komme oss i møte, for vi er langt nede!
[9] Hjelp oss, vår frelses Gud, til ditt navns ære! Fri oss og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
[10] Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det skje for våre øyne og la det bli kjent blant hedningene at dine tjeneres blod som er utøst, blir hevnet.
[11] La den fangnes sukk komme for ditt åsyn! La dødens barn bli i live, etter din arms styrke.
[12] Gi våre naboer igjen sjufold i deres fang, for den hån som de har hånet deg med, Herre!
[13] Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love deg til evig tid. Fra slekt til slekt vil vi forkynne din pris.