[1] En salme av David. Herre, hør min bønn! Vend øret til mine inderlige bønner. Svar meg i din trofasthet, i din rettferdighet!
[2] Gå ikke i rette med meg, din tjener! For ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn.
[3] For fienden har forfulgt min sjel. Han har knust mitt liv og slått meg til jorden. Han har satt meg på mørke steder som de evig døde.
[4] Og min ånd mister sin kraft i meg, mitt hjerte er forferdet inne i meg.
[5] Jeg minnes de gamle dager. Jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunner på dine henders gjerning.
[6] Jeg rekker ut mine hender til deg, min sjel lengter etter deg som et uttørket land tørster etter regn. Sela.
[7] Skynd deg å svare meg, Herre! Min ånd tæres bort. Skjul ikke ditt åsyn for meg, så jeg blir lik dem som farer ned i graven!
[8] La meg få høre om din miskunnhet om morgenen, for til deg setter jeg min lit. Kunngjør meg den veien jeg skal vandre, for til deg løfter jeg min sjel.
[9] Fri meg fra mine fiender, Herre! Hos deg søker jeg ly.
[10] Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Må din gode Ånd lede meg på jevnt land!
[11] For ditt navns skyld, Herre, vil du holde meg i live. I din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengselen.
[12] I din miskunn vil du utrydde mine fiender og ødelegge alle dem som plager min sjel, for jeg er din tjener.