<Salmene 120

[1] En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte meg.

[2] Herre, fri meg fra en løgnaktig leppe, fra en falsk tunge!

[3] Hva skal han gi deg, og hva mer vil han gi deg, du falske tunge?

[4] Stridsmannens skarpe piler og slike glør som det blir når gyvelbusken brenner.

[5] Ve meg, som må leve som fremmed blant Mesjek, og må bo ved Kedars telt.

[6] Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

[7] Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de klare til krig.