[1] Til sangmesteren. En salme av David.
[2] Herre! Kongen gleder seg over din makt. Hvor høyt han jubler over din frelse!
[3] Det hans hjerte ønsket, har du gitt ham, og det hans lepper ba om, har du ikke nektet ham. Sela.
[4] For du har møtt ham med velsignelse og lykke. Du satte en krone av gull på hans hode.
[5] Han ba deg om liv, og du ga ham det, et langt liv for evig og alltid.
[6] Stor er hans ære fordi du frelste ham, høyhet og herlighet har du lagt på ham.
[7] Du gjør ham til velsignelse for evig. Du fryder ham med glede for ditt åsyn.
[8] For kongen setter sin lit til Herren. Han rokkes ikke, for Den Høyeste er nådig.
[9] Din hånd skal finne alle dine fiender, din høyre hånd skal finne dem som hater deg.
[10] Du vil gjøre dem som en brennende ovn når du viser ditt åsyn. Herren vil oppsluke dem i sin vrede, ilden vil fortære dem.
[11] Deres livsfrukt skal du utslette av jorden, etterkommerne deres blant menneskenes barn.
[12] For de har lagt opp onde planer mot deg, de har uttenkt onde råd. De skal ikke makte noe.
[13] For du får dem til å vise ryggen når du gjør ferdig din bue mot deres ansikt.
[14] Reis deg, Herre, i din kraft! Vi vil lovsynge og prise ditt storverk.