[1] Til sangmesteren. En sang. En salme. Rop med fryd for Gud, all jorden!
[2] Syng ut hans navns ære! Gi ham ære og lovprisning!
[3] Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! På grunn av din store makt skal dine fiender hykle for deg.
[4] All jorden skal tilbe deg og lovsynge deg. De skal lovsynge ditt navn. Sela.
[5] Kom og se Guds gjerninger! Forferdelige er hans gjerninger mot menneskenes barn.
[6] Han gjorde havet om til tørt land. Gjennom elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
[7] Han hersker for evig med velde. Hans øyne gir akt på hedningene. De gjenstridige må ikke opphøye seg. Sela.
[8] Dere folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høy røst!
[9] Han er den som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle.
[10] For du prøvde oss, Gud. Du renset oss, likesom de renser sølv.
[11] Du førte oss inn i et garn, du la en tung bør på våre hofter.
[12] Du lot mennesker fare fram over vårt hode, vi måtte gå gjennom ild og vann. Men du førte oss ut og ga oss overflod.
[13] Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi deg det jeg har lovt,
[14] det som kom over mine lepper, og som min munn talte da jeg var i nød.
[15] Jeg ofrer brennoffer av gjøfe til deg sammen med røken av værer, og jeg vil ofre okser og bukker. Sela.
[16] Kom og hør, alle dere som frykter Gud! Jeg vil fortelle hva han har gjort mot min sjel.
[17] Til ham ropte jeg med min munn, på min tunge var det lovsang.
[18] Dersom jeg hadde urett for øye i mitt hjerte, så ville Herren ikke høre.
[19] Men Gud har sannelig hørt! Han har aktet på mitt bønnerop.
[20] Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra meg!