[1] Pris Herren, påkall hans navn! Kunngjør blant folkene hans store gjerninger!
[2] Syng for ham, lovsyng ham, tal om alle hans under!
[3] Ros dere av hans hellige navn! La dem som søker Herren, glede seg i sitt hjerte.
[4] Spør etter Herren og hans kraft, søk alltid hans åsyn!
[5] Husk hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,
[6] dere barn av Abraham, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.
[7] Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
[8] Til evig tid minnes han sin pakt, det ordet han fastsatte for tusen slekter,
[9] hans pakt med Abraham og hans ed til Isak.
[10] Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel.
[11] Han sa: Til deg gir jeg Kana’ans land til arv og eiendom.
[12] Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
[13] og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
[14] da tillot han ikke noe menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
[15] Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt!
[16] Han kalte hungersnød innover landet, han brøt i stykker hver brødstav.
[17] Da sendte han en mann i forveien for dem, til trell ble Josef solgt.
[18] De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
[19] inntil den tiden kom da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
[20] Da sendte kongen bud og løslot ham, herskeren over folkeslag ga ham fri.
[21] Han satte ham til herre over sitt hus og til styrer over alt det han eide,
[22] for at han skulle binde kongens stormenn etter sin egen vilje og lære hans eldste visdom.
[23] Så kom Israel til Egypt, Jakob bodde som fremmed i Kams land.
[24] Og Gud lot sitt folk bli meget fruktbart, han gjorde det sterkere enn dets fiender.
[25] Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å fare fram med svik mot hans tjenere.
[26] Han sendte Moses, sin tjener, og Aron som han hadde utvalgt.
[27] De gjorde Guds tegn iblant dem og undere i Kams land.
[28] Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
[29] Han gjorde deres vann til blod slik at fisken døde.
[30] Det krydde av frosk i landet, til og med i kongenes saler.
[31] Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innenfor deres landegrenser.
[32] Han ga dem hagl for regn, flammende ild i landet.
[33] Han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt ned trærne innenfor deres landegrenser.
[34] Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
[35] og de åt opp hver plante i landet, de åt opp grøden på marken.
[36] Han slo alle førstefødte i landet, førstegrøden av all deres kraft.
[37] Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
[38] Egypt gledet seg da de dro ut, for frykt for dem var falt på folket.
[39] Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
[40] De ba, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelbrød.
[41] Han åpnet klippen, og det vellet fram vann. Det fløt som en strøm gjennom det tørre landet.
[42] For han kom i hu sitt hellige ord til sin tjener Abraham,
[43] og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop.
[44] Han ga dem hedningefolks land. Det som folkeslag hadde arbeidet for, tok de til eie,
[45] for at de skulle holde hans bud og ta vare på hans lover. Halleluja!