[1] Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!
[2] Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!
[3] Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.
[4] Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet.
[5] Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.
[6] Herren handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte.
[7] Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
[8] Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
[9] Han går ikke alltid i rette, og gjemmer ikke på vrede for evig.
[10] Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.
[11] For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
[12] Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
[13] Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.
[14] For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
[15] Menneskets dager er som gresset, som blomsten på marken, slik blomstrer han.
[16] Når vinden farer over ham, er han ikke mer, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
[17] Men Herrens miskunnhet er fra evighet til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet når til barnebarn,
[18] for dem som holder hans pakt og dem som husker hans bud, så de gjør etter dem.
[19] Herren har reist sin trone i himmelen, hans kongerike hersker over alt.
[20] Lov Herren, dere hans engler, dere veldige i makt som fullbyrder hans ord, idet dere lyder hans ords røst!
[21] Lov Herren, alle hans hærskarer, dere hans tjenere som gjør det han vil!
[22] Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!