[1] En læresalme av Etan, esrahitten.
[2] Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid, med min munn vil jeg forkynne din trofasthet fra slekt til slekt.
[3] For jeg sier: Miskunnhet står fast til evig tid. I himmelen grunnfester du din trofasthet.
[4] Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, min tjener David har jeg gitt et løfte med ed:
[5] Til evig tid vil jeg grunnfeste din ætt, jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.
[6] Himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
[7] For hvem i det høye kan lignes med Herren? Hvem blant Guds sønner er Herren lik -
[8] en Gud, forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
[9] Herre, hærskarenes Gud, hvem er mektig som du, Herre? Og du omgir deg med trofasthet.
[10] Du er den som hersker over havets overmot. Når dets bølger reiser seg, lar du dem legge seg.
[11] Du har knust Rahab som en av de drepte. Med din styrkes arm har du spredt dine fiender.
[12] Deg tilhører himlene, deg tilhører også jorden, verden og alt det som fyller den - du har grunnfestet dem.
[13] Nord og sør - du har skapt dem. Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
[14] Du har en arm med velde! Sterk er din hånd, opphøyet er din høyre hånd.
[15] Rettferd og rett er din trones grunnvoll. Nåde og sannhet går fram for ditt åsyn.
[16] Salig er det folket som kjenner til jubel! Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
[17] I ditt navn skal de fryde seg hele dagen, og ved din rettferdighet blir de opphøyet.
[18] For du er deres styrke og deres herlighet, ved din godhet opphøyer du vårt horn.
[19] For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
[20] Du talte en gang i et syn til dine fromme og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har opphøyet en utvalgt mann av folket.
[21] Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
[22] Min hånd skal alltid være med ham, min arm skal gi ham styrke.
[23] Fienden skal ikke plage ham, den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
[24] Hans motstandere vil jeg knuse foran ham, og slå dem som hater ham.
[25] Min trofasthet og min miskunn skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn bli opphøyet.
[26] Jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høyre hånd på elvene.
[27] Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
[28] Ja, jeg vil gjøre ham til den førstefødte, den høyeste for kongene på jorden.
[29] Til evig tid vil jeg holde fast ved min miskunn mot ham, og min pakt skal stå fast for ham.
[30] Jeg vil la hans ætt bli fast til evig tid og hans trone som himmelens dager.
[31] Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer etter mine bud,
[32] dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
[33] da vil jeg hjemsøke deres synd med riset og deres misgjerning med slag.
[34] Men min miskunn vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal jeg ikke svikte.
[35] Jeg vil ikke bryte min pakt og ikke endre det som gikk over mine lepper.
[36] Ett har jeg sverget ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
[37] Hans ætt skal bli til evig tid, hans trone som solen for mitt åsyn.
[38] Som månen skal den stå for evig, vitnet i det høye er trofast. Sela.
[39] Men du har forkastet og forstøtt, du er blitt harm på din salvede.
[40] Du har ristet av deg pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
[41] Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
[42] Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham. Han er blitt til hån for sine naboer.
[43] Du har opphøyet hans motstanderes høyre hånd, du har gledet alle hans fiender.
[44] Du lot hans skarpe sverd vike, og lot ham ikke holde stand i striden.
[45] Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
[46] Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.
[47] Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for evig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
[48] Kom i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
[49] Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.
[50] Herre, hvor er dine nådegjerninger som du i din trofasthet lovte David med ed?
[51] Herre, kom i hu dine tjeneres vanære! I mitt bryst må jeg bære spott fra mange folk.
[52] Dine fiender håner, Herre, slik som de håner din salvedes fotspor!
[53] Lovet være Herren til evig tid! Amen, ja amen.