[1] Til deg, Herre, setter jeg min lit. La meg aldri i evighet bli til skamme!
[2] Fri meg og redd meg ved din rettferdighet! Vend ditt øre til meg og frels meg!
[3] Vær meg en klippe hvor jeg kan bo, dit jeg alltid kan gå! Du har sagt at du vil frelse meg, for du er min klippe og min festning.
[4] Min Gud, fri meg ut av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens hånd!
[5] For du er mitt håp, Herre Herre. Du er min tillit fra min ungdom av.
[6] På deg har jeg støttet meg fra fødselen av. Du er den som dro meg ut av min mors liv. Om deg vil jeg alltid synge min lovsang.
[7] Som et under har jeg vært for mange. Du er min sterke tilflukt.
[8] Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
[9] Forkast meg ikke i alderdommens tid, forlat meg ikke når min kraft forgår!
[10] For mine fiender snakker om meg, de som lurer på min sjel, rådslår sammen.
[11] De sier: Gud har forlatt ham! Forfølg ham og grip ham, for det er ingen som redder!
[12] Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg å hjelpe meg!
[13] La dem som står meg etter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli kledd i skam og spott!
[14] Men jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
[15] Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om dine frelsesgjerninger, for jeg vet ikke tall på dem!
[16] Jeg vil gå i Herren Herrens veldige kraft. Jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
[17] Gud, du har undervist meg fra min ungdom av, og til nå kunngjør jeg dine undergjerninger.
[18] Forlat meg da ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud - inntil jeg får kunngjort din arm for etterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
[19] Din rettferdighet, Gud, når til det høye. Du har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
[20] Du er den som har latt oss se mange trengsler, og ulykker lot du oss se. Du vil gjenopplive oss og føre oss opp igjen fra jordens dyp.
[21] Du vil øke min storhet og vende om og trøste meg.
[22] Så vil jeg prise deg med harpespill - din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge deg til sitar, du Israels Hellige!
[23] Mine lepper skal juble, for jeg vil lovsynge deg, - og min sjel, som du har forløst.
[24] Hele dagen skal min tunge tale om din rettferdighet. For de som ønsker ulykke over meg, er blitt til spott, de er blitt til skamme.f