[1] Til sangmesteren. Etter Liljer. Av Korahs barn. En læresalme. En sang om kjærlighet.
[2] Mitt hjerte strømmer over av vakre ord. Jeg sier: Min sang er om en konge. Min tunge er en hurtigskrivers griffel.
[3] Du er den fagreste av alle menneskenes barn, nåde er utgytt på dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig.
[4] Spenn sverdet om livet, du mektige, med din høyhet og din herlighet!
[5] Dra seierrik fram i din herlighet, for sannhets skyld og for rettferdig mildhet! Din høyre hånd skal lære deg fryktinngytende storverk.
[6] Dine piler er skarpe - folkene faller under deg - de trenger inn i hjertet på kongens fiender.
[7] Din trone, Gud, står fast for evig og alltid, rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav.
[8] Du elsker rettferd og hater ondskap, derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.
[9] Av myrra og aloë og kassia dufter hele din kledning. Fra elfenbensslott fryder deg strengespill.
[10] Kongedøtre er blant dine utvalgte, dronningen står ved din høyre hånd i gull fra Ofir.
[11] Hør, datter! Gi akt og vend ditt øre til: Glem ditt folk og din fars hus,
[12] og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet. For han er din herre og du skal falle ned for ham.
[13] Og Tyrus’ datter søker din gunst med gaver - de rike blant folket.
[14] Overmåte herlig er kongedatteren der inne. Hennes kledning er gjennomvevd med gull.
[15] I fargerike klær blir hun ledet fram til kongen. Jomfruer, hennes venninner, følger henne, de føres fram for deg.
[16] De ledes fram med fryd og jubel, de går inn i kongens slott.
[17] I dine fedres sted skal dine sønner tre inn. Du skal sette dem til fyrster på hele jorden.
[18] Jeg vil minne om ditt navn blant alle slekter. Derfor skal folkene prise deg evig og alltid.