[1] En sjiggajon av David. Han sang den for Herren på grunn av benjaminitten Kusjs ord.
[2] Herre, min Gud! Til deg setter jeg min lit. Frels meg fra alle mine forfølgere og fri meg,
[3] så ikke fienden river min sjel i stykker som en løve, sliter meg i stykker uten at noen redder meg.
[4] Herre min Gud! Dersom jeg har handlet slik, dersom det er urett i mine hender,
[5] dersom jeg har gjengjeldt med ondt den som holdt fred med meg, eller plyndret den som uten grunn var min motstander,
[6] så la fienden forfølge min sjel og innhente meg, la ham tråkke mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
[7] Stå opp, Herre, i din vrede! Reis deg mot mine fiender som raser imot meg! Våkn opp og hjelp meg! Du har jo påbudt dom.
[8] La skaren av folkeslag omgi deg, og vend tilbake over den til det høye.
[9] Herren holder dom over folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min uskyld, som er hos meg.
[10] Å, la de ugudeliges ondskap få en ende, og la den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer - en rettferdig Gud.
[11] Mitt skjold er hos Gud, som frelser de oppriktige av hjertet.
[12] Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som er vred hver dag.
[13] Dersom han ikke omvender seg, da kvesser han sitt sverd, da spenner han sin bue og sikter den inn.
[14] Han gjør selv i stand det drepende våpenet, sine piler gjør han brennende.
[15] Se, han er i ferd med å føde misgjerning. Han er svanger med ulykke og føder løgn.
[16] En grav har han gravd og hulet den ut, men han faller i den graven han har gjort.
[17] Den ulykken han har planlagt, faller tilbake på hans eget hode. Over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.
[18] Jeg vil prise Herren etter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, Den Høyestes navn.