[1] Til sangmesteren. Etter «Liljer». Et vitnesbyrd av Asaf. En salme.
[2] Israels hyrde! Vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar deg i herlighet!
[3] Vekk opp din kraft for Efra’im og Benjamin og Manasse. Kom og frels oss!
[4] Gud, omvend oss, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
[5] Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du la din vrede ryke mot ditt folk som ber til deg?
[6] Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
[7] Du gjør oss til et stridsemne for våre naboer, og våre fiender spotter oss.
[8] Gud, hærskarenes Gud, omvend oss, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
[9] Et vintre tok du opp fra Egypt, du drev ut hedningefolk og plantet det.
[10] Du ryddet grunn for det, og det festet rot og fylte landet.
[11] Fjell ble skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets greiner.
[12] Det strakte ut sine greiner til havet og sine skudd bort imot elven.
[13] Hvorfor har du revet ned dets gjerde, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
[14] Svinet fra skogen gnager på det, og krypet på marken eter av det.
[15] Gud, hærskarenes Gud! Vend tilbake, vend blikket ned fra himmelen og se! Ta deg av dette vintreet!
[16] Vern om det som din høyre hånd har plantet, om den sønnen som du har utvalgt deg.
[17] Det er brent med ild, det er hogd ned. For ditt åsyns trussel går de under.
[18] La din hånd være over den mannen som er ved din høyre hånd, over den menneskesønnen du har utvalgt deg,
[19] så vil vi ikke vike fra deg. Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn.
[20] Herre, hærskarenes Gud, omvend oss og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!