[1] Av Salomo. Gud, gi kongen din rettferdighet, og kongesønnen din rett,
[2] så han kan dømme ditt folk med rettferdighet, og dine elendige med rett.
[3] Fjellene skal bringe fred til folket, og haugene rettferdighet.
[4] Han skal dømme rett for de elendige blant folket. Han skal frelse den fattiges barn og knuse undertrykkeren.
[5] De skal frykte deg så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.
[6] Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden.
[7] I hans dager skal den rettferdige blomstre. Stor fred skal råde, inntil månen ikke er mer.
[8] Han skal herske fra hav til hav, fra elven inntil jordens ender.
[9] For hans åsyn skal de som bor i ørkenen, bøye kne. Hans fiender skal slikke støv.
[10] Kongene fra Tarsis og de fjerne kyster skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba skal bære fram skatt.
[11] Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham.
[12] For han skal frelse den fattige som roper, den elendige som ingen hjelper har.
[13] Han skal spare den hjelpeløse og fattige, og frelse de fattiges sjeler.
[14] Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold. Deres blod skal være dyrt i hans øyne.
[15] De skal leve og gi ham av Sjebas gull. De skal alltid be for ham, hele dagen skal de love ham.
[16] Det skal være overflod av korn i landet på fjelltoppene, dets frukt skal bølge som Libanon. Det skal blomstre opp folk av byene som gresset på jorden.
[17] Hans navn skal bli til evig tid. Så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd. De skal velsigne seg ved ham, og alle hedninger skal prise ham salig.
[18] Lovet være Gud Herren, Israels Gud. Han er den eneste som gjør undergjerninger.
[19] Hans herlige navn være lovet til evig tid! All jorden er full av hans herlighet! Amen, amen.
[20] Ende på Davids, Isais sønns bønner.