[1] Bønn av en elendig, når han tæres av lengsel og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
[2] Herre, hør min bønn og la mitt rop nå fram til deg!
[3] Skjul ikke ditt åsyn for meg den dagen jeg er i nød! Vend ditt øre til meg, skynd deg å svare meg den dagen jeg roper!
[4] For mine dager er svunnet bort som i røk, mine ben brenner som ild.
[5] Mitt hjerte er som solsvidd og visnet gress, for jeg har glemt å ete mitt brød.
[6] Mens jeg sukker høylytt, er jeg blitt til bare skinn og ben.
[7] Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er blitt som uglen på øde steder.
[8] Jeg ligger våken, jeg er blitt som en enslig fugl på taket.
[9] Mine fiender spotter meg hele dagen. De som raser mot meg, sverger ved meg.
[10] For jeg eter aske som brød og blander min drikk med tårer,
[11] på grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
[12] Mine dager svinner som skyggen, jeg visner bort som gress.
[13] Men du, Herre, du troner til evig tid. Ditt minne varer fra slekt til slekt.
[14] Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å være nådig, den fastsatte tiden er kommet.
[15] For dine tjenere elsker steinene på Sion, og de har medynk med dets støv.
[16] Hedningefolkene skal frykte Herrens navn, alle jordens konger din herlighet.
[17] For Herren skal bygge Sion opp igjen, han skal åpenbare seg i sin herlighet.
[18] Han skal vende seg til de hjelpeløses bønn, han vil ikke forakte deres bønn.
[19] Dette er skrevet for den kommende slekt. Det folk som skal bli skapt, skal prise Herren.
[20] For han har skuet ned fra sin høye helligdom, fra himmelen ser han ned på jorden
[21] for å høre fangens sukk, for å løse dødens barn,
[22] for at de skal forkynne Herrens navn på Sion og hans pris i Jerusalem,
[23] når de samler seg, folkeslag og kongeriker, for å tjene Herren.
[24] Han har svekket min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
[25] Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
[26] I gammel tid grunnfestet du jorden, og himlene er et verk av dine hender.
[27] De skal forgå, men du blir stående. De skal alle eldes som en kledning, som klær skifter du dem ut, og de blir skiftet ut.
[28] Men du er den samme, og dine år får ingen ende.
[29] Dine tjeneres barn skal bo i ro, deres ætt skal bestå for ditt åsyn.