[1] Til sangmesteren. Etter Sjeminit. En salme av David.
[2] Frels, Herre! For de fromme er borte. De trofaste er forsvunnet blant menneskenes barn.
[3] Løgn taler de, hver med sin neste. Med falske lepper, med tvesinnet hjerte taler de.
[4] Måtte Herren utrydde alle falske lepper og den tunge som taler store ord,
[5] dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overtaket! Våre lepper er våre egne! Hvem er herre over oss?
[6] Fordi de elendige blir undertrykt og de fattige sukker, derfor vil jeg nå reise meg, sier Herren. Jeg vil gi frelse til dem som lengter etter den.
[7] Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er lutret i en smeltedigel i jorden - sju ganger renset.
[8] Du, Herre, vil bevare dem. Du vil vokte dem for denne slekt for evig.
[9] Rundt om svermer de ugudelige, når det som er usselt, blir opphøyet blant menneskenes barn.