<Salmene 130

[1] En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på deg, Herre!

[2] Herre, hør min røst! La dine ører gi akt på mine inderlige bønners røst!

[3] Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

[4] Men hos deg er tilgivelsen, for at vi skal frykte deg.

[5] Jeg venter på Herren, min sjel venter. Jeg setter min lit til hans ord.

[6] Min sjel venter på Herren, mer enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

[7] Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og full forløsning er hos ham.

[8] Han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.