[1] Til sangmesteren. Etter Gittit. Av Asaf.
[2] Juble for vår Gud, vår styrke! Rop med glede for Jakobs Gud!
[3] Stem i sang og la tamburinen lyde - vakker klang av sitar sammen med harpen!
[4] Støt i horn på nymånedagen og ved fullmåne, på vår høytidsdag!
[5] For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
[6] Han satte det til et vitnesbyrd i Josef da han dro ut gjennom landet Egypt. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
[7] Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
[8] I nøden ropte du, og jeg fridde deg ut. Jeg svarte deg, skjult i tordenskyen, jeg prøvde deg ved Meriba-vannene. Sela.
[9] Hør, mitt folk, jeg vil vitne for deg! Israel, å, om du ville høre på meg!
[10] Det skal ikke være noen fremmed gud hos deg, og du skal ikke tilbe utlendingenes gud.
[11] Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk din munn vidt opp, og jeg vil fylle den!
[12] Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel ville ikke lyde meg.
[13] Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hardhet, for at de skulle vandre i sine egne onde råd.
[14] Å, om mitt folk ville høre på meg, om Israel ville vandre på mine veier!
[15] Snart skulle jeg da kue deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
[16] De som hater Herren, skulle smigre for ham, og deres onde tid skulle vare for evig.
[17] Men deg ville jeg fø med den beste hveten, og jeg skulle mette deg med honning fra klippen.