[1] Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med meg! Strid mot dem som strider mot meg!
[2] Grip skjold og verge, reis deg til hjelp for meg!
[3] Dra spydet fram og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
[4] La dem få skam og vanære, de som står meg etter livet! La dem som tenker ut ondt imot meg, vike tilbake med skam.
[5] La dem bli som agner for vinden! Må Herrens engel støte dem bort!
[6] La deres vei bli mørk og glatt! Må Herrens engel forfølge dem!
[7] For uten grunn har de hemmelig gjort i stand sin garngrav for meg, uten grunn har de gravd en fallgrav for mitt liv.
[8] La ødeleggelse uventet komme over ham! La ham selv bli fanget i garnet som han hemmelig har satt ut, la ham falle i det til sin ødeleggelse.
[9] Min sjel skal glede seg i Herren, fryde seg i hans frelse.
[10] Alle mine ben skal si: Hvem er som du, Herre? Du som frir den elendige fra den som er for sterk for ham, som frir den elendige og fattige fra den som plyndrer ham.
[11] Urettferdige vitner reiser seg, de spør meg om ting jeg ikke vet.
[12] De gjengjelder meg godt med ondt. Min sjel er forlatt.
[13] Og jeg, jeg kledde meg i sørgeklær da de var syke. Jeg plaget min sjel med faste, min bønn vendte tilbake til min barm!
[14] Jeg gikk omkring som om det var min venn, min bror. Jeg gikk nedbøyd i sørgeklær lik en som sørger over sin mor.
[15] Men når jeg snubler, gleder de seg og flokker seg sammen. Usle mennesker flokker seg om meg uten at jeg vet om det, de river i meg uten opphold.
[16] Lik skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot meg.
[17] Herre, hvor lenge vil du se på? Fri min sjel fra deres herjinger, mitt eneste fra de unge løvene.
[18] Jeg vil prise deg i en stor forsamling, love deg der hvor det er mye folk.
[19] La ikke dem som uten grunn er mine fiender, glede seg over meg. La ikke dem som hater meg uten årsak, blunke med øyet.
[20] For de taler ikke fred, men tenker ut svik mot de stille i landet.
[21] De lukker sin munn vidt opp mot meg og sier: Ha-ha! våre øyne har sett det!
[22] Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra meg!
[23] Våkn opp og bli våken for å gi meg rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
[24] Døm meg etter din rettferdighet, Herre, min Gud! La dem ikke glede seg over meg!
[25] La dem ikke si i sitt hjerte: Ha-ha! som vi ønsket! La dem ikke si: Vi har oppslukt ham!
[26] La alle dem som gleder seg over min ulykke, få vanære og bli til skamme! La dem som opphøyer seg over meg, bli kledd i skam og skjensel.
[27] La dem juble og glede seg, som unner meg min rett. La dem alltid si: Høylovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
[28] Da skal min tunge love din rettferdighet og prise deg hele dagen.