[1] Til sangmesteren. «Ødelegg ikke». Av David. En gyllen sang, da Saul sendte folk som voktet på huset for å drepe ham.
[2] Fri meg fra mine fiender, min Gud! Vern meg mot dem som reiser seg mot meg!
[3] Fri meg fra dem som gjør urett, og frels meg fra blodtørstige menn!
[4] For se, de lurer på min sjel. Sterke menn slår seg sammen mot meg - ikke på grunn av noen misgjerning eller synd hos meg, Herre.
[5] Uten at det er noen skyld hos meg, stormer de fram og gjør seg klar til strid. Våkn opp! Kom til meg - og se!
[6] Du Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud! Våkn opp for å hjemsøke alle hedninger! Vær ikke nådig mot noen av dem som kler seg i falsket! Sela.
[7] De kommer igjen om kvelden, hyler som hunder og løper omkring i byen.
[8] Se, det går en strøm av ord ut av deres munn, det er sverd på deres lepper. Hvem hører vel det?
[9] Men du, Herre, ler av dem, du spotter alle folkeslag.
[10] Mot hans makt vil jeg vente på deg, for Gud er min borg.
[11] Min Gud vil møte meg med sin miskunnhet. Gud vil la meg se med glede på mine fiender.
[12] Slå dem ikke i hjel, for at mitt folk ikke skal glemme det! Bruk din makt og la dem flakke omkring, og styrt dem ned, Herre, du vårt skjold!
[13] Ordene på deres lepper er synd i deres munn. La dem bli fanget i sitt overmot på grunn av den forbannelse og løgn som de fører i sin munn!
[14] Gjør ende på dem i din vrede! Gjør ende på dem, så de ikke mer er til, så de kan kjenne at Gud er den som hersker i Jakob like til jordens ender. Sela.
[15] De kommer igjen om kvelden, hyler som hunder og løper omkring i byen.
[16] De farer omkring for å finne noe å ete. Blir de ikke mette, knurrer de.
[17] Men jeg vil synge om din styrke, jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet. For du er blitt min borg og min tilflukt den dagen jeg er i nød.
[18] Min styrke! Jeg vil synge for deg, for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.