[1] En bønn av David. Vend øret til, Herre, og svar meg, for jeg er elendig og fattig.
[2] Bevar min sjel, for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, han som setter sin lit til deg!
[3] Vær meg nådig, Herre, for til deg roper jeg hele dagen.
[4] Gled din tjeners sjel, for til deg, Herre, løfter jeg min sjel.
[5] For du, Herre, er god og tilgir gjerne. Du er rik på miskunn mot alle dem som påkaller deg.
[6] Vend øret, Herre, til min bønn! Gi akt på mine inderlige bønners røst!
[7] På den dagen jeg er i nød, kaller jeg på deg, for du svarer meg.
[8] Ingen er som du blant gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.
[9] Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbe for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.
[10] For du er stor, du er den som gjør undergjerninger. Du alene er Gud.
[11] Lær meg, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte til å frykte ditt navn!
[12] Jeg vil prise deg, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, jeg vil ære ditt navn for evig.
[13] For din miskunnhet er stor mot meg, og du har fridd min sjel av dødsrikets dyp.
[14] Gud! Overmodige har reist seg imot meg, en flokk av voldsmenn står meg etter livet. De har ikke deg for øye.
[15] Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.
[16] Vend deg til meg og vær meg nådig! Gi din tjener din styrke, og frels din tjenestekvinnes sønn!
[17] Gjør et tegn med meg til det gode, for at de som hater meg, kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet meg og trøstet meg.