[1] Til sangmesteren. For Jedutun. En salme av David.
[2] Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse.
[3] Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
[4] Hvor lenge vil dere alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som brytes ned?
[5] De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høyhet. De har sin lyst i løgn. Med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.
[6] Bare i håp til Gud vær stille, min sjel, for fra ham kommer mitt håp.
[7] Han alene er min klippe og min frelse, min borg. Jeg skal ikke rokkes.
[8] Hos Gud er min frelse og min ære, min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
[9] Sett deres lit til ham til enhver tid, dere folk! Utøs deres hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.
[10] Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner. I vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.
[11] Fest ikke lit til vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så la ikke hjertet feste seg ved det!
[12] Én gang har Gud talt, ja, to ganger har jeg hørt det: Styrke hører Gud til.
[13] Herre, miskunnhet er hos deg, for du lønner enhver etter hans gjerning.