[1] Til sangmesteren. Av Korahs barn. Etter Alamot. En sang.
[2] Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor.
[3] Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjell skakes i havets hjerte,
[4] om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelver ved dets overmot. Sela.
[5] En strøm - dens bekker gleder Guds by, Den Høyestes hellige bolig.
[6] Gud er midt i den, den skal ikke rokkes. Gud hjelper den når morgenen bryter fram.
[7] Folkeslag bruste, riker ble rokket. Han lot sin røst lyde, og jorden smeltet.
[8] Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.
[9] Kom og se Herrens gjerninger, som har voldt ødeleggelse på jorden!
[10] Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen i stykker og hogger spydet av. Vognene brenner han opp med ild.
[11] Hold opp, og kjenn at jeg er Gud! Jeg er opphøyet blant folkene, opphøyet på jorden.
[12] Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.