[1] Av David. La ikke din vrede opptennes over de onde, misunn ikke dem som gjør urett.
[2] For som gresset blir de hurtig skåret av, og som grønne vekster visner de ned.
[3] Sett din lit til Herren og gjør godt. Bo i landet, og legg vinn på trofasthet.
[4] Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter.
[5] Velt din vei over på Herren og stol på ham! Han skal gjøre det.
[6] Han skal la din rettferdighet bryte fram som lyset og din rett som lyset midt på dagen.
[7] Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede opptennes over den som har lykke på sin vei, over den mannen som setter i verk onde planer.
[8] Avstå fra vrede og la harme fare! La ikke din vrede opptennes, det fører bare til det som ondt er.
[9] For de som gjør ondt, skal utryddes, men de som venter på Herren, skal arve landet.
[10] Om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer. Ser du etter på hans sted, så er han borte.
[11] Men de nedbøyde skal arve landet og glede seg over rik fred.
[12] Den ugudelige pønsker på ondt imot den rettferdige og skjærer tenner mot ham.
[13] Herren ler av ham, for han ser at hans dag kommer.
[14] De onde drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige, for å drepe dem som vandrer oppriktig.
[15] Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal brytes i stykker.
[16] Bedre det lille som de rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.
[17] For de ugudeliges armer skal brytes, men Herren støtter de rettferdige.
[18] Herren kjenner de ulasteliges dager, deres arv skal bli til evig tid.
[19] De skal ikke bli til skamme i den onde tid, i hungerens dager skal de bli mette.
[20] For de gudløse går til grunne. Herrens fiender vil bli som blomsterprakten på marken - de blir borte, de forsvinner som røk.
[21] Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer seg og gir.
[22] For de Herren velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes.
[23] Herren gjør en manns gange stø, og han har velbehag i hans vei.
[24] Når han snubler, faller han ikke til jorden, for Herren støtter hans hånd.
[25] Jeg har vært ung og blitt gammel, men jeg har ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød.
[26] Hele dagen er han barmhjertig og låner ut, og hans etterkommere blir til velsignelse.
[27] Vik fra ondt og gjør godt! Da skal du bo trygt for evig.
[28] For Herren elsker det som er rett. Han forlater ikke sine fromme. Til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges etterslekt blir utryddet.
[29] De rettferdige skal arve landet og få bo i det for evig.
[30] Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier det som rett er.
[31] Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trinn vakler ikke.
[32] Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham.
[33] Herren overgir ham ikke i hans hånd, og lar ham ikke bli dømt når han blir stilt for retten.
[34] Vent på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han opphøye deg til å arve landet. Du skal se at de ugudelige blir utryddet.
[35] Jeg så en ugudelig tyrann, han utbredte seg som et grønt tre i sin egen jordbunn.
[36] Men han forsvant, og se, han var ikke mer. Jeg lette etter ham, men han var ikke å finne.
[37] Gi akt på de ulastelige, og se på den som er oppriktig! For fredens mann har fremtid.
[38] Men overtrederne går til grunne alle sammen, og de ugudeliges fremtid skal avskjæres.
[39] De rettferdiges frelse er fra Herren - deres sterke vern i nødens tid.
[40] Og Herren hjelper dem og redder dem. Han frir dem fra de onde og frelser dem, for de tar sin tilflukt til ham.