[1] Til sangmesteren. Etter Gittit. Av Korahs barn. En salme.
[2] Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!
[3] Min sjel lengter, ja, fortæres av lengsel etter Herrens forgårder. Mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.
[4] Spurven har jo funnet seg et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine altere, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!
[5] Salige er de som bor i ditt hus, de skal stadig love deg. Sela.
[6] Salig er det mennesket som har sin styrke i deg, de som har sitt hjerte vendt til de jevne veier.
[7] Når de vandrer gjennom tåredalen, gjør de den til en kildevang, og tidlig regn dekker den med velsignelse.
[8] De går fram fra kraft til kraft, de trer fram for Gud på Sion.
[9] Herre, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.
[10] Gud, vårt skjold, se hit, vend blikket til din salvedes åsyn!
[11] For én dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen. Jeg vil heller stå ved dørterskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.
[12] For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære. Han nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld.
[13] Herre, hærskarenes Gud! Salig er det mennesket som setter sin lit til deg.