[1] Til sangmesteren. Av David. En salme. En sang.
[2] Gud reiser seg, hans fiender blir spredt. De som hater ham, flykter for hans åsyn.
[3] Likesom røk drives bort, slik driver du dem bort. Likesom voks smelter for ild, slik forgår de ugudelige for Guds åsyn.
[4] Men de rettferdige gleder seg, de jubler for Guds åsyn og fryder seg med glede.
[5] Syng for Gud, lovsyng hans navn! Gjør vei for ham som farer fram gjennom ødemarkene. Herren er hans navn, juble for hans åsyn!
[6] Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige borg.
[7] Gud gir de enslige hus, han fører fanger ut til lykke. Bare de gjenstridige bor i et tørt land.
[8] Gud, da du dro ut foran ditt folk, da du skred fram gjennom ørkenen, - Sela -
[9] da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn - Sinai bevet for Gud, Israels Gud.
[10] Et rikelig regn spredte du ut, Gud. Din arv, som var så utmattet, styrket du.
[11] Ditt folk bosatte seg i landet. I din godhet gjorde du det i stand for den elendige, Gud!
[12] Herren gir sitt ord, og stor er skaren av kvinner som kommer med gledesbudskap.
[13] Hærkongene flykter, de flykter! Og hun som sitter hjemme, deler byttet.
[14] Når dere hviler mellom innhegningene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og dens vingefjær har gullets grønnlige glans.
[15] Når Den Allmektige sprer konger der, faller det snø på Salmon.
[16] Et Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell.
[17] Dere fjell med mange tinder! Hvorfor ser dere skjevt til det fjellet som Gud finner behag i å bo på? Herren skal bo der til evig tid.
[18] Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen. Herren kommer fra Sinai til helligdommen.
[19] Du for opp i det høye, bortførte fanger, tok gaver blant menneskene, også blant de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!
[20] Lovet være Herren dag etter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.
[21] Gud er for oss en Gud til frelse, og hos Herren Herren er det utganger fra døden.
[22] Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.
[23] Herren sier: Jeg henter dem fra Basan, jeg henter dem tilbake fra havets dyp,
[24] for at du må vaske dine føtter i blod, og dine hunders tunge få sin del av fiendene.
[25] De ser dine seierstog, Gud - min Guds, min konges seierstog inn i helligdommen.
[26] Foran går sangere, deretter harpespillere, midt blant jomfruer som slår på tromme.
[27] Lovpris Gud i forsamlingene! Lovpris Herren, dere som er av Israels kilde.
[28] Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem. Der er Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
[29] Vis din styrke, Gud! Vis deg mektig, som du før har gjort for oss!
[30] På grunn av ditt tempel i Jerusalem skal konger komme til deg med gaver.
[31] Refs dyret i sivet! - stuteflokken med folke-kalvene! De kaster seg ned for deg med sølvstykker. Han sprer folkene som har lyst til strid.
[32] Veldige menn skal komme fra Egypt. Etiopia skal i hast rekke ut sine hender til Gud.
[33] Dere jordens riker! Syng for Gud, lovsyng Herren! Sela.
[34] For han er den som farer fram over himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
[35] Gi Gud makt! Over Israel er hans høyhet, og hans makt i skyene.
[36] Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer! Israels Gud er den som gir sitt folk makt og styrke. Lovet være Gud!