[1] Til sangmesteren. En salme av David,
[2] da profeten Natan var kommet til ham, etter at han var gått inn til Batseba.
[3] Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet!
[4] Vask meg vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens meg fra min synd!
[5] For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg.
[6] Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort - for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer.
[7] Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.
[8] Se, du har lyst til sannhet i det innerste av hjertet! Så lær meg da visdom i hjertets dyp.
[9] Rens meg fra synd med isop så jeg blir ren! Vask meg så jeg blir hvitere enn snø!
[10] La meg høre fryd og glede, la de ben som du har knust, fryde seg.
[11] Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
[12] Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg!
[13] Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg!
[14] Gi meg igjen din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd!
[15] Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende seg til deg.
[16] Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.
[17] Herre, lat opp mine lepper! Så skal min munn kunngjøre din pris.
[18] For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers ville jeg gi deg det. I brennoffer har du ikke behag.
[19] Offer for Gud er en nedbrutt ånd. Et nedbrutt og knust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
[20] Gjør vel imot Sion i din nåde, bygg Jerusalems murer!
[21] Da skal du ha behag i rettferdighets offer, i brennoffer og heloffer. Da skal de ofre okser på ditt alter.