[1] Til sangmesteren. Av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud. Onde og avskyelige er deres gjerninger. Det er ikke noen som gjør godt.
[2] Herren skuer fra himmelen ned på menneskenes barn for å se om det er noen forstandig, noen som søker Gud.
[3] De er alle veket av, alle sammen er fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
[4] Forstår de da ingen ting, alle disse som gjør urett, disse som eter mitt folk som de eter brød? På Herren kaller de ikke.
[5] Da blir de grepet av stor redsel. For Gud er med den rettferdige ætt.
[6] Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.
[7] Å, om det fra Sion ville komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde seg, Israel glede seg.