[1] En læresalme av David, da han var i hulen. En bønn.
[2] Med min røst roper jeg høyt til Herren. Med min røst ber jeg ydmykt til Herren om nåde.
[3] Jeg utøser min sorg for hans åsyn. Jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn.
[4] Når min ånd svikter i meg, kjenner du min sti. De har lagt skjulte snarer for meg på veien der jeg skal vandre.
[5] Se til min høyre side, se etter: Det er ingen som kjennes ved meg. All tilflukt er blitt borte for meg. Det er ikke noen som spør etter min sjel.
[6] Jeg roper til deg, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min lodd i de levendes land.
[7] Gi akt på mitt klagerop, for jeg er i stor nød! Fri meg fra mine forfølgere, for de er blitt for sterke for meg!
[8] Før meg ut av fengselet, så jeg kan prise ditt navn! De rettferdige skal samle seg omkring meg når du gjør vel imot meg.