[1] Til sangmesteren. En læresalme. Av David,
[2] da edomitten Doeg kom og fortalte Saul at David var kommet til Akimeleks hus.
[3] Hvorfor roser du deg av ondskap, du mektige mann? Guds miskunnhet varer hele dagen.
[4] På undergang tenker din tunge, lik en kvesset rakekniv - du som farer med svik.
[5] Du elsker ondt istedenfor godt, løgn istedenfor å tale det som rett er. Sela.
[6] Du elsker hvert ord som volder ødeleggelse, du svikefulle tunge!
[7] Gud skal da også bryte deg ned for evig tid. Han skal gripe deg og rive deg ut av teltet og rykke deg opp av de levendes land. Sela.
[8] De rettferdige skal se det og frykte. De skal le av ham og si:
[9] Se, det er den mannen som ikke holdt Gud for sitt sterke vern, men satte sin lit til sin store rikdom, som ble sterk ved å ødelegge.
[10] Men jeg er som et grønt oljetre i Guds hus. Jeg setter min lit til Guds miskunnhet for evig og alltid.
[11] Jeg vil prise deg for evig, fordi du har gjort det. For dine frommes åsyn vil jeg vente på ditt navn, fordi det er godt.