[1] Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
[2] Han er lik en trell som stønner etter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn.
[3] Slik har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og netter fulle av elendighet er falt i min lodd.
[4] Hver gang jeg legger meg, sier jeg: Når kan jeg stå opp? Lang blir kvelden, og jeg blir trett av å kaste meg hit og dit inntil morgenlysningen.
[5] Mitt kjøtt er kledd med makk og med skorper som av jord. Min hud blir skrukket og brister.
[6] Mine dager farer hurtigere av sted enn en veverskyttel, de svinner bort uten håp.
[7] Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mer skal mitt øye se noe godt.
[8] Den som ser meg nå, ser meg aldri igjen. Dine øyne skal søke etter meg, men jeg er ikke mer.
[9] En sky blir borte og farer av sted, slik er det med den som farer ned til dødsriket - han kommer ikke opp igjen.
[10] Han vender ikke mer tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger.
[11] Så vil jeg da ikke legge bånd på min munn. Jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.
[12] Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over meg?
[13] Når jeg sier: Min seng skal trøste meg, og mitt leie skal gjøre sorgen lettere for meg,
[14] da skremmer du meg med drømmer og forferder meg med syner.
[15] Derfor ville min sjel heller kveles, heller døden enn disse pinslene.
[16] Jeg er fortvilet! Jeg skal ikke leve bestandig. La meg være, for mine dager er et pust.
[17] Hva er et menneske, at du gir så meget akt på ham og vender ditt hjerte mot ham,
[18] at du oppsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øyeblikk?
[19] Hvor lenge skal det vare før du vender øynene bort fra meg? Vil du ikke slippe meg til jeg får svelget spyttet?
[20] Har jeg syndet, hva ondt gjorde jeg da mot deg, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort meg til skyteskive for deg, så jeg er til byrde for meg selv?
[21] Og hvorfor tilgir du ikke min synd og forlater min misgjerning? For nå må jeg legge meg i støvet. Når du leter etter meg, er jeg ikke mer.