[1] Rop du bare! Er det vel noen som svarer deg? Hvem av de hellige vil du vende deg til?
[2] For harme slår dåren i hjel, og vrede dreper den tåpelige.
[3] Jeg så en dåre som slo rot, men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
[4] Hans barn var uten hjelp. De ble trådt ned i porten, og det var ingen som reddet dem.
[5] Hungersnøden fortærte hans avling. Ja, de sultne tok den til og med midt ut av tornene. Og de tørste snappet etter hans gods.
[6] For tomhet springer ikke fram av støvet, og fra jorden spirer ikke plage.
[7] Men mennesket fødes til plage, likesom flammens gnister flyr høyt i været.
[8] Men jeg ville vende meg til Gud og overgi min sak til ham -
[9] han som gjør storverk som ingen kan granske, og underfulle ting som ingen kan telle,
[10] som sender regn ut over jorden og lar vann strømme ut over markene,
[11] som opphøyer de ringe og lar de sørgende nå fram til frelse,
[12] som krysser de kløktiges råd, så deres hender ikke får utrettet noe som varer,
[13] han som fanger de vise i deres kløkt, han lar de listiges råd bli forhastet.
[14] Om dagen støter de på mørke, om middagen famler de som om natten.
[15] Slik frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd.
[16] Det blir håp for den ringe, ondskapen må lukke sin munn.
[17] Ja, salig er det menneske som Gud refser, og Den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
[18] For han sårer, og han forbinder. Han slår, og hans hender leger.
[19] I seks trengsler skal han berge deg, og i den sjuende skal intet ondt røre deg.
[20] I hungersnød frir han deg fra døden og i krig fra sverdets vold.
[21] For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
[22] Du skal le av ødeleggelse og hunger, og du skal ikke frykte for villdyrene i landet.
[23] For du skal stå i pakt med markens steiner, og markens ville dyr skal holde fred med deg.
[24] Du skal få se at ditt telt er trygt, og du skal se over din eiendom og ikke savne noen ting.
[25] Du skal få se at din ætt blir tallrik, dine etterkommere som jordens vekster.
[26] I fullmoden alder skal du gå i graven, slik som kornbånd bæres inn når tiden er inne.
[27] Se, dette er det vi har utforsket. Slik er det. Hør det og merk deg det!