[1] Jager du bytte for løvinnen? Metter du de grådige ungløvene
[2] når de dukker seg ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
[3] Hvem sørger for mat til ravnen, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit fordi de ikke får mat?
[4] Kjenner du tiden når steingeitene føder? Gir du akt på hindenes veer?
[5] Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
[6] De bøyer seg, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
[7] Deres unger blir kraftige og vokser opp ute på marken, de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
[8] Hvem har gitt villeselet dets frihet? Hvem løste dets bånd,
[9] det som jeg ga steppen til hus og den salte ødemarken til bosted?
[10] Det ler av byens ståk og styr, driverens skjenn slipper det å høre.
[11] Det speider etter beite i fjellene og leter opp hvert grønt strå.
[12] Har villoksen lyst til å tjene deg? Vil den bli natten over ved din krybbe?
[13] Kan du binde villoksen med rep til plogfuren? Vil den harve dalene etter deg?
[14] Kan du stole på den fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate ditt arbeid til den?
[15] Kan du lite på at den fører din grøde hjem, at den samler den til din treskeplass?
[16] Strutsen flakser lystig med vingene, men viser dens vinger og fjær morskjærlighet?
[17] Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem varmes opp i sanden.
[18] Den glemmer at en fot kan knuse dem, og markens ville dyr trå dem i stykker.
[19] Den er hard mot sine unger, som om de ikke var dens egne. Den er ikke redd for at dens slit skal være spilt.
[20] For Gud nektet den visdom og ga den ingen forstand.
[21] Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
[22] Gir du hesten styrke? Pryder du dens nakke med man?
[23] Lar du den springe som gresshoppen? Forferdelig er det når den vrinsker stolt.
[24] Den skraper i jorden og gleder seg ved sin kraft. Så farer den fram mot våpnene.
[25] Den ler av frykten og blir ikke redd, og den tar ikke flukten for sverd.
[26] Over den klirrer pilekoggeret, blinkende spyd og lanse.
[27] Med styr og ståk farer den fram over marken, og den lar seg ikke stagge når hornet lyder.
[28] Når hornet lyder sier den: Hui! Langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
[29] Skyldes det din forstand at hauken svinger seg opp og brer vingene ut mot sør?
[30] Er det på ditt bud at ørnen flyr så høyt, og at den bygger sitt rede oppe i høyden?
[31] Den bor i berget og har nattely der, på tind og nut.
[32] Derfra speider den etter mat, øynene skuer vidt omkring.
[33] Dens unger drikker blod. Og hvor der er lik, der er den.
[34] Og Herren ble ved å svare Job og sa:
[35] Du som klandrer Den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, du må svare på dette!
[36] Da svarte Job Herren og sa:
[37] Nei, jeg er for liten. Hva skulle jeg svare deg? Jeg legger min hånd på min munn.
[38] En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mer til orde - ja, to ganger, men jeg vil ikke si noe mer.