[1] Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
[2] Når vil dere da en gang sette en grense for deres ord? Kom til fornuft, så kan vi tale sammen!
[3] Hvorfor blir vi regnet som fe? Hvorfor er vi urene i deres øyne?
[4] Og du som sliter deg selv i stykker i din vrede! Skal jorden bli øde for din skyld og fjell bli flyttet fra sin plass?
[5] Like fullt skal den ugudeliges lys bli slokt, og ilden på hans arne skal ikke lyse.
[6] Lyset skal bli til mørke i hans telt, og hans lampe skal slokne for ham.
[7] Hans sterke skritt skal bli hindret, og hans egne planer skal styrte ham.
[8] Han blir fanget i garnet med sine føtter, og han går inn i et nett.
[9] En snare griper ham om hælen, et rep holder ham fast.
[10] Skjult i jorden er det garnet han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
[11] Redsler forferder ham rundt omkring og jager ham hvor han setter sin fot.
[12] Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
[13] Hans hud fortæres stykke for stykke. Dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
[14] Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til. Du lar ham dra av sted til redslenes konge.
[15] Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt. Det blir strødd svovel over hans bosted.
[16] Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans greiner.
[17] Hans minne blir borte i landet, og hans navn nevnes ikke mer ute på marken.
[18] Han støtes fra lyset ut i mørket, han jages bort fra jorderike.
[19] Han har ikke barn og ikke etterkommere blant sitt folk, og det finnes ingen i hans bolig som har sluppet unna.
[20] De som bor i Vesten, blir forferdet over hans dag, og de som bor i Østen, blir grepet av redsel.
[21] Ja, slik går det med den urettferdiges bolig, slik går det med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.