[1] Men hør nå, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
[2] Se, jeg åpner munnen, tungen taler allerede i min munn.
[3] Mine ord kommer fra et oppriktig hjerte. Mine lepper skal uttale like fram det jeg vet.
[4] Guds Ånd har skapt meg, og Den Allmektiges ånde holder meg i live.
[5] Hvis du kan, så svar meg! Rust deg mot meg, tred fram!
[6] Se, jeg er din like for Gud. Også jeg er dannet av leire.
[7] Redsel for meg skal ikke skremme deg, og min myndighet skal ikke tynge deg!
[8] Sannelig, du har sagt mens jeg hørte det, slik lød ordene dine som jeg hørte:
[9] Ren er jeg, uten skyld. Plettfri er jeg og fri for misgjerning.
[10] Men Gud søker grunn til fiendskap mot meg, han akter meg for sin fiende.
[11] Han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
[12] Nei, svarer jeg deg. I dette har du ikke rett. Gud er jo større enn et menneske.
[13] Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
[14] Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
[15] I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
[16] da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
[17] for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
[18] for å frelse hans sjel fra graven og hans liv fra å bli gjennomboret av spyd.
[19] Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennom marg og ben.
[20] Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
[21] Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mer, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare.
[22] Hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
[23] Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
[24] da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
[25] Hans kropp blir da sterkere enn i ungdommen, han blir igjen som i sin ungdoms dager.
[26] Han ber til Gud, og han er nådig mot ham. Han ser Guds åsyn med jubel, og Gud gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
[27] Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte meg det ikke.
[28] Han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv skal få se lyset med lyst.
[29] Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
[30] for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
[31] Gi akt, Job! Hør på meg! Vær stille, så jeg får tale.
[32] Har du ord, så svar meg, tal! Jeg vil gjerne gi deg rett.
[33] Hvis ikke, så hør du på meg! Ti, så jeg får lære deg visdom.