[1] Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
[2] Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare seg selv gagner den forstandige.
[3] Er det til noen nytte for Den Allmektige at du er rettferdig, eller til noen vinning at du vandrer ulastelig?
[4] Er det for din gudsfrykts skyld han refser deg eller går i rette med deg?
[5] Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
[6] Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og dro klærne av de nakne.
[7] Du ga ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
[8] Men den som gikk fram med vold, han fikk landet i eie, og den som var høyt aktet, bodde i det.
[9] Enker har du latt fare tomhendt, og farløses styrke ble knust.
[10] Derfor er det snarer rundt omkring deg, brått blir du grepet av frykt.
[11] Eller ser du ikke mørket og den vannflommen som dekker deg?
[12] Er ikke Gud høy som himmelen? Og se de øverste stjernene, hvor høyt de står!
[13] Og du sier: Hva vet Gud? Kan han vel dømme gjennom mørket?
[14] Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noe, og på himmelens hvelving vandrer han.
[15] Vil du følge den gamle stien som onde menn har tråkket opp?
[16] De ble revet bort før tiden, og grunnen under føttene deres fløt bort som en strøm.
[17] De var menn som sa til Gud: Vik fra oss! - og som spurte hva Den Allmektige vel skulle kunne gjøre for dem,
[18] enda han hadde fylt deres hus med det som var godt. - Men de ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. -
[19] De rettferdige så det og gledet seg, og de uskyldige spottet dem:
[20] Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
[21] Forlik deg nå med ham og slutt fred. Ved dette skal du høste det gode.
[22] Ta imot lærdom av hans munn og legg deg hans ord på hjertet!
[23] Vender du om til Den Allmektige, da skal din lykke bli bygd opp igjen. Men du må få urett bort fra dine telt.
[24] Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blant steinene i bekken!
[25] Så skal Den Allmektige være ditt gull og være dynger av sølv for deg.
[26] Da skal du glede deg i Den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
[27] Du skal be til ham, og han skal høre deg. Du skal oppfylle dine løfter.
[28] Og setter du deg noe fore, da skal det lykkes for deg, og over dine veier skal det skinne lys.
[29] Når det fører nedover, skal du si: Oppover! Han skal frelse den som slår sitt øye ned.
[30] Selv den som ikke er uskyldig, skal han redde. Ved dine henders renhet skal han bli reddet.