[1] Da svarte Job og sa:
[2] Hvor godt du har hjulpet den avmektige og støttet den kraftløse arm!
[3] Hvor klokt du har gitt den uvise råd! For et overmål av visdom du har lagt for dagen!
[4] Hvem har gitt deg de ordene du fremfører? Hvem kommer den fra, den ånd som går ut fra deg?
[5] De døde skjelver under vannenes dyp, og de som bor i dem.
[6] Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
[7] Han brer Norden ut over det øde rom, han henger jorden på intet.
[8] Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
[9] Han stenger for synet av sin trone, brer sine skyer over den.
[10] En grense har han dratt i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
[11] Himmelens støtter skjelver, og de forferdes ved hans trussel.
[12] Ved sin kraft opprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
[13] Ved hans ånde blir himmelen klar. Hans hånd gjennomborer den flyktende slangen.
[14] Se, dette er bare utkantene av hans verk. Hvor svak er lyden av det ordet vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?