[1] En pakt hadde jeg gjort med mine øyne, at jeg ikke skulle se på en jomfru.
[2] Hva lodd ville jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hva arv av Den Allmektige i det høye?
[3] Skal ikke undergang ramme den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
[4] Ser ikke han mine veier, og teller ikke han alle mine skritt?
[5] Dersom jeg var gått fram med falskhet, og min fot har vært rask til svik
[6] - la Gud veie meg på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
[7] dersom mine skritt har bøyd av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øyne, dersom det er noen flekk på mine hender,
[8] måtte da en annen ete det jeg har sådd, og måtte det jeg har plantet, rykkes opp med rot!
[9] Dersom mitt hjerte har latt seg dåre for en kvinnes skyld, og jeg har lurt ved min nestes dør,
[10] måtte da min hustru bli satt til å male korn for en annen, og andre menn bøye seg over henne!
[11] For slikt er en skammelig handling, det er en misgjerning, som gjør skyldig for dommerne.
[12] Det er en ild som fortærer like til avgrunnen. Alt mitt gods skulle den gjøre ende på.
[13] Har jeg krenket min trells eller min trellkvinnes rett, når de hadde noen trette med meg?
[14] Hva skal jeg da gjøre når Gud står opp imot meg, og hva skal jeg svare ham når han gransker saken?
[15] Har ikke han som skapte meg i mors liv, skapt også dem? Har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
[16] Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øye tæres bort?
[17] Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
[18] Nei, fra min ungdom av har jeg fostret ham som en far ville gjøre, og fra jeg var barn har jeg tatt meg av enken.
[19] Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på seg?
[20] Har ikke hans hofter velsignet meg, fordi han fikk varme seg med ull av mine sauer?
[21] Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
[22] Måtte skulderbladet mitt falle fra skulderen, og armen min brytes løs fra sitt feste!
[23] For jeg fryktet Guds straff, og mot hans velde maktet jeg ikke noe.
[24] Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
[25] Har jeg gledet meg fordi min rikdom ble stor, og fordi min hånd vant meg meget gods?
[26] Når jeg så sollyset, hvordan det strålte, og månen, hvor herlig den skred fram -
[27] ble da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
[28] Nei, også det ville være en misgjerning, skyldig til dom, for da hadde jeg fornektet Gud i det høye.
[29] Har jeg gledet meg ved min fiendes ulykke og jublet når noe ondt rammet ham?
[30] Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
[31] Må ikke mine husfolk vitne om at enhver fikk ete seg mett ved mitt bord?
[32] Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten, jeg åpnet mine dører for den veifarende.
[33] Har jeg, som folk pleier å gjøre, skjult mine synder og gjemt min misgjerning i min barm,
[34] fordi jeg var skremt av mengden og redd for de fornemme slektenes forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
[35] Å, om jeg hadde noen som ville høre på meg! Se, her er underskriften, la Den Allmektige svare meg! Å, om jeg hadde det skriftet motparten min har satt opp!
[36] Sannelig, jeg skulle ta det på min skulder. Jeg skulle feste det til mitt hode som en krone.
[37] Jeg skulle gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulle jeg møte ham.
[38] Dersom min åker skriker mot meg, og alle dens furer gråter,
[39] dersom jeg har fortært dens grøde uten betaling og utslokt eierens liv,
[40] måtte det da vokse torner på min åker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.