[1] Se, alt sammen har mitt øye sett, mitt øre hørt og merket seg.
[2] Det som dere vet, det vet også jeg. Jeg står ikke tilbake for dere.
[3] Men jeg vil tale til Den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre meg for Gud.
[4] Men dere dikter opp løgn! Dårlige leger er dere alle sammen.
[5] Å, om dere ville tie helt stille, så kunne det gjelde for visdom.
[6] Hør nå på mitt motlegg og merk på anklagen fra mine lepper!
[7] Vil dere tale urett til forsvar for Gud? Vil dere tale svikefullt til forsvar for ham?
[8] Vil dere ta hans parti, eller vil dere være sakførere for Gud?
[9] Vil det gå godt for dere når han ransaker dere, eller vil dere narre ham, som en narrer et menneske?
[10] Han skal sannelig tukte dere, om dere i lønndom gjør forskjell på folk.
[11] Vil ikke hans høyhet forferde dere, og redselen for ham falle over dere?
[12] Deres tankespråk er askespråk. Deres skanser blir til skanser av leire.
[13] Ti, la meg være, så jeg kan tale. Så får det komme over meg hva det vil!
[14] Hvorfor skulle jeg bære mitt kjøtt mellom mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
[15] Selv om han slår meg, vil jeg stole på ham. Jeg vil vise ham at min ferd er rett.
[16] Og det skal bli til frelse for meg. Men ingen ugudelig kommer for hans åsyn.
[17] Hør da nøye på mitt ord og la min forklaring trenge inn i ørene.
[18] Se, jeg har saken i orden! Jeg vet at jeg har rett.
[19] Hvem er den som vil gå i rette med meg? Ja, da vil jeg tie stille og dø.
[20] Bare to ting må du ikke gjøre mot meg, da skal jeg ikke skjule meg for ditt åsyn:
[21] Ta din hånd bort fra meg, og la ikke dine redsler forferde meg.
[22] Så kall da, og jeg skal svare! Eller la meg tale, og svar du meg!
[23] Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? Gjør kjent for meg min overtredelse og min synd!
[24] Hvorfor skjuler du ditt åsyn og regner meg som din fiende?
[25] Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge et tørt halmstrå? -
[26] siden du skriver så harde ting mot meg og lar meg arve min ungdoms misgjerninger,
[27] siden du setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler.
[28] Og dette gjør du mot en som tæres bort som et råttent tre, som et møllspist klede.