Skip to content
Opens in a new window

[1] Min sjel er lei av livet! Jeg vil la min klage ha fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitre smerte.

[2] Jeg vil si til Gud: Fordøm meg ikke! La meg vite hvorfor du strider mot meg!

[3] Synes det godt for deg at du undertrykker, at du forkaster det dine hender har dannet, og at du lar lyset skinne over ugudeliges råd?

[4] Ser du med kjødets øyne? Eller ser du slik som et menneske ser?

[5] Er dine dager som et menneskes dager, eller dine år som en manns dager? -

[6] siden du søker etter min misgjerning og leter etter min synd,

[7] enda du vet at jeg ikke er ugudelig, og at det ingen er som redder av din hånd.

[8] Dine hender har dannet meg og skapt meg, helt og i alle deler, og enda vil du ødelegge meg!

[9] Kom i hu at du har dannet meg som leire, og nå lar du meg igjen vende tilbake til støvet!

[10] Helte du meg ikke ut som melk og lot meg størkne som ost?

[11] Med hud og kjøtt kledde du meg, og knyttet meg sammen med ben og sener.

[12] Liv og miskunn ga du meg, og din varetekt vernet om min ånd.

[13] Og så var det dette du gjemte i ditt hjerte! Jeg vet at dette hadde du i sinne:

[14] Syndet jeg, så ville du vokte på meg og ikke frikjenne meg for min misgjerning.

[15] Var jeg skyldig, da ve meg! Men var jeg uskyldig, skulle jeg likevel ikke kunne løfte hodet! Mett av skam er jeg, og min elendighet har jeg for øye.

[16] Og løftet jeg likevel hodet, så ville du jage etter meg som en løve, og igjen vise din forunderlige makt mot meg.

[17] Du ville føre nye vitner mot meg og øke din harme mot meg, sende stadig nye hærflokker mot meg.

[18] Hvorfor lot du meg komme ut av min mors liv? Hadde jeg bare dødd, så intet øye hadde sett meg!

[19] Da ville jeg ha vært som om jeg aldri hadde vært til. Fra mors liv var jeg da blitt båret til graven.

[20] Er ikke mine dager få? Å, om han kunne holde opp og la meg være, så jeg kunne bli litt glad,

[21] før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land,

[22] et land så dystert som den mørkeste natt, hvor dødsskygge og forvirring rår, og hvor lyset er som den svarteste natt!

Jobs bok — Chapters