[1] Sannelig, sølvet har sin gruve, og gullet et sted hvor det blir lutret.
[2] Jern hentes fram av jorden, og fra stein blir kobber smeltet fram.
[3] De gjør ende på mørket, og inne i de innerste krokene gransker de steiner som ligger i det dypeste mørke.
[4] De bryter en sjakt langt borte fra menneskenes bosted. Der ferdes de glemt, dypt under menneskenes føtter. Der henger de og svever langt borte fra mennesker.
[5] Av jorden kommer det brød, men der nede blir den veltet om som av ild.
[6] Safiren har sitt bosted i dens steiner, og dets støv inneholder gull.
[7] Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og aldri har et falkeøye sett den.
[8] Stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har satt sin fot der.
[9] På den harde steinen legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
[10] I berget sprenger de ganger, og alle slags kostbare ting får de se.
[11] De demmer opp for dryppet av vannårene og fører skjulte ting fram i lyset.
[12] Men visdommen - hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sitt bosted?
[13] Ikke noe menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
[14] Dypet sier: I meg er den ikke! Og havet sier: Den er ikke hos meg!
[15] Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris kan ikke oppveies med sølv.
[16] Den kan ikke kjøpes med Ofirs gull, med den kostbare onyks og safir.
[17] Gull og glass kommer ikke opp imot den, og en kan ikke bytte den til seg for kar av fint gull.
[18] Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
[19] Etiopias topas kommer ikke opp imot den. Den kan ikke oppveies med det reneste gull.
[20] Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
[21] Den er gjemt for alle levendes øyne. Den er skjult for himmelens fugler.
[22] Avgrunnen og døden sier: Bare et rykte om den er kommet oss for øre.
[23] Gud kjenner veien til den, og han vet hvor visdommen har sin bolig.
[24] For hans øye når til jordens ender. Alt under himmelen ser han.
[25] Da han fastsatte vindens vekt og ga vannet dets mål,
[26] da han satte en lov for regnet og en vei for tordenskyen,
[27] da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå fram og utforsket den.
[28] Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.