[1] Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge,
[2] han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!
[3] For han frir dig av fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest.
[4] Med sine vingefjærer dekker han dig, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.
[5] Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyver om dagen,
[6] for pest som farer frem i mørket, for sott som ødelegger om middagen.
[7] Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høire hånd, til dig skal det ikke nå.
[8] Du skal bare skue det med dine øine, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn.
[9] For du, Herre, er min tilflukt. Den Høieste har du gjort til din bolig;
[10] intet ondt skal vederfares dig, og ingen plage skal komme nær til ditt telt.
[11] For han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig på alle dine veier.
[12] De skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten.
[13] På løve og huggorm skal du trå; du skal trå ned unge løver og slanger.
[14] For han henger fast ved mig, og jeg vil utfri ham; jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn.
[15] Han skal påkalle mig, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære.
[16] Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.