[1] Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet!
[2] Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett.
[3] Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld.
[4] Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen.
[5] De skal frykte dig, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt.
[6] Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden.
[7] I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere.
[8] Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender.
[9] For hans åsyn skal de som bor i ørkenene, bøie kne, og hans fiender skal slikke støv.
[10] Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt.
[11] Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham.
[12] For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har.
[13] Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler.
[14] Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øine.
[15] Og de skal leve og gi ham av Sjebas gull og alltid bede for ham; hele dagen skal de love ham.
[16] Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp, dets frukt skal suse som Libanon, og det skal fremblomstre folk av byene som gresset på jorden.
[17] Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham; alle hedninger skal prise ham salig.
[18] Lovet være Gud Herren, Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger!
[19] Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen.
[20] Ende på Davids, Isais sønns bønner.