[1] Juble, I rettferdige, i Herren! For de opriktige sømmer sig lovsang.
[2] Pris Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe!
[3] Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang!
[4] For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast.
[5] Han elsker rettferdighet og rett; jorden er full av Herrens miskunnhet.
[6] Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde.
[7] Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus.
[8] All jorden frykte for Herren, for ham beve alle de som bor på jorderike!
[9] For han talte, og det skjedde; han bød, og det stod der.
[10] Herren omstøter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet.
[11] Herrens råd står fast evindelig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt.
[12] Salig er det folk hvis Gud Herren er, det folk han har utvalgt til sin arv.
[13] Fra himmelen skuer Herren ned han ser alle menneskenes barn.
[14] Fra det sted hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden,
[15] han som har skapt deres hjerter alle sammen, han som gir akt på alle deres gjerninger.
[16] En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft.
[17] Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke.
[18] Se, Herrens øie ser til dem som frykter ham, som bier på hans miskunnhet,
[19] for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød.
[20] Vår sjel bier på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.
[21] For i ham fryder vårt hjerte sig, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn.
[22] Din miskunnhet, Herre, være over oss, således som vi håper på dig!