[1] Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot; en sang.
[2] Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.
[3] Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,
[4] om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.
[5] En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.
[6] Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.
[7] Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.
[8] Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.
[9] Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!
[10] Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.
[11] Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.
[12] Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.